Vallonsk kurs

Bondjoû! Velkommen til Bondjoû!

Velkommen til denne forbedrede samtaleguiden. Vi har tatt en praktisk tilnærming for å hjelpe deg å lære det grunnleggende om et språk raskt. Vi foreslår at du starter med å huske praktiske ord og uttrykk som du vil kunne bruke hver dag hjemme, og som da vil komme godt med hvis du ønsker å integrere deg i Wallonia, . Å trene på å uttale ordforråd høyt – tall, for eksempel – er en god øvelse som kan gjøres når som helst på døgnet. Det vil hjelpe deg å bli vant til lyden av språket.

Vallonsk: et historisk språk for humor og folkevisdom

1. Walloons historie og opprinnelse

Vallonsk er et romansk språk som hovedsakelig snakkes i Vallonia, den fransktalende regionen i det sørlige Belgia. Av latinsk opprinnelse stammer den fra gallo-romantikk, det samme gjør fransk. Gjennom århundrene har vallonsk gjennomgått ulike påvirkninger, inkludert de fra germanske og keltiske språk, så vel som lokale dialekter. Det vallonske språket har blitt sterkt påvirket av historien til Belgia, hvis kultur er en deilig blanding av tradisjoner og utenlandsk påvirkning. Så, er du klar til å legge ut på en språklig og humoristisk reise gjennom det vallonske språkets forviklinger?

2. Nåværende situasjon og kjennetegn ved Walloon

Det vallonske språket er preget av stort dialektalt mangfold, med regionale variasjoner som noen ganger er ganske markerte.
Disse variasjonene er gruppert rundt fire hovedområder: det vestlige vallonske (Carolorégien), det sentrale vallonske (Namurois), det østlige vallonske (Liège) og det sørlige vallonske (prov. de Luxembourg).
Så ikke bli overrasket om du hører vallonsktalende uttrykke seg forskjellig fra by til by – det er rett og slett sjarmen til vallonsk på jobb! !

Vallonsk utmerker seg også ved sin særegne uttale og spesifikke ordforråd, noe som gjør det til et språk i seg selv. Den er kjent for sin slingrende aksent og syntaks, noe som av og til kan virke rart for fransktalende. Ikke desto mindre har det vallonske språket beholdt mange aspekter av latin, noe som gjør det til et kjent språk for elskere av romanske språk. Så ikke få panikk, det er aldri for sent å begynne å lære vallonsk og dets finesser!

3. Vallonsk og humor: en uatskillelig duo

Vallonsk er ofte forbundet med humor og samvær. Faktisk har det vallonske språket skapt en rekke forfattere, komikere og humorister som har utnyttet dens sære, pittoreske side. Fra kafé-teaterforestillinger til enmannsforestillinger, låtskrivere og poeter, har det vallonske språket alltid vært en grobunn for uttrykk for humor og hån.

Det vallonske språket brukes også i mange populære uttrykk og ordtak, som gjenspeiler visdommen og humoren til folket i Vallonia. Så hvis du vil forstå og sette pris på vallonsk humor, er det på tide å fordype deg i dette mangefasetterte språket. Tross alt, som det vallonske ordtaket sier: "Creûre, c'èst dèdjà k'mincî" (å tro er allerede å begynne). Og som bevis på finessen til dette språket, kan du kanskje også støte på denne varianten: "Cwèrî, c'èst dèdjà k'mincî" (å søke er allerede å begynne).

Hvorfor snakke vallonsk i dag?

Vallonsk er ikke et museumsspråk: Talerne varierer fra Liège til USA!

Vallonsk snakkes hovedsakelig i Luxembourg (unntatt provinsene Gaume og Arlon), Namur, Liège, Brabant Wallon og Charleroi. så vel som i det østlige Hainaut. Dialekten snakkes også i Frankrike, spesielt i Ardennene.

Og selv om det kan virke overraskende, snakkes langue d'oïl også i Green Bay og Wisconsin, i USA. Og har vært det siden 1800-tallet!

Hvordan kan jeg få uttalen min riktig?

Med enhetlig vallonsk, et felles skriftsystem mellom de ovennevnte språkene, skrives alle vallonske ord på samme måte. Uttalen deres varierer fra region til region. Dette stavesystemet er imidlertid ikke det ene vi har valgt her, siden det ikke gjenspeiler den faktiske praksisen til vallonsktalende, som ofte blir forvirret av omarbeidingen.

Det ortografiske systemet som brukes her er Feller-systemet.
Den er basert på fonetiske og analoge trekk, som gjør lesing og skriving mulig uten behov for langvarig grafisk trening.

Viktige funksjoner inkluderer bruken av sirkumfleks-aksenten for å markere forlengelsen av lyder, bruken av "minutt" (') for å indikere uttalen av en bokstav på slutten av et ord (f.eks. li nut' - natt, eller li-sang ' - blod), og eliminering av all konsonantdobling som ikke uttales (f.eks. opprettholdes en dobbel n for å markere nasalisering - ( annêye, saminne ).

Man må passe på å forlenge lyder med circumflex aksent, og ikke de andre, for å unngå forvirring av betydning (se forklaring i Alphabet wallon, med eksemplet messe / mêsse).

Du bør også være forsiktig med å uttale bokstaver som er tilstede av grammatiske årsaker (-er for flertall, for eksempel), og bare de som er merket med et minutt.

Til slutt må du være forsiktig med å gjenta konsonanter som endrer uttalen.

Til slutt pustes h-en systematisk ut, og dette er en viktig funksjon som bidrar til å sikre korrekt uttale. For eksempel: ouh (dør), pèhon (fisk). Hvis det ikke uttales, er det ikke skrevet (f.eks: l'eûre - timen).

Det vallonske alfabetet

Langue d'oïl bruker det samme alfabetet som det franske språket.

Dessuten uttales bokstavene likt, med unntak av "w" og "y". Den første kalles wé i stedet for "dobbel V". Og den andre kalles yod. I tillegg har det vallonske alfabetet en annen særegenhet: det runde hodet brukes bare over bokstaven "a" (å). For eksempel: Årdene.

I tillegg representerer circumflex aksent over vokaler lengden på uttalen av ord; samtidig gjør det det mulig å skille mellom to homonymer. Eksempler: messe (masse) og messe (en mester).

Merk at x-en ikke eksisterer og alltid erstattes av -ks- eller -gz-. Det er dette som skiller den fra omstøpningen, som bruker den til å markere uttalen av en åpen h, for eksempel (og introduserer vanskeligheter for leseren i stavemåten).